Dette
er ikke den forestillinga...!
Dette
er ikke den forestillinga som begynner med en langsom
oppbygging, som
krever at du må få med deg alle detaljene for de leder til noe
stort senere i stykket.
Dette
er ikke den forestillinga som har en stor historie å fortelle,
som
handler om mennesker som oppsøker Gud eller som slåss med
drager og
demoner..
Dette
er kanskje den forestillinga som ikke har funnet den historien
de
skal fortelle og som derfor forteller alle de historiene som
ikke kom
med i forestillingen
Dette
er ikke den forestillinga som irriterte deg grenseløst mens
den
pågikk, men som etter en stund kanskje hadde noe i seg... og
du
kommer i tvil på deg selv og hva du liker og ikke liker, en
slags
eksistensiell krise som lenge har brygget seg opp inni deg, og
i
dette øyeblikket innser du…eller du ser deg selv utenifra, på
ditt tragiske liv og tenker at noe her, i ditt liv, noe, et
eller
annet atom, må forandre seg for at du skal komme videre og
ut...
Dette
er den forestillinga som får deg til å tenke på mange ting
samtidig, på flere pararelle nivåer og du ser helheten i alt,
i et
kort øyeblikk...når du senere prøver å gjenfortelle det du
opplevde ser folk litt rart rart på deg og selvfølgelig
fortsetter
du å tvære litt for lenge på denne unike opplevelsen...senere
i
senga når du ikke får sove er det denne situasjonen...det at
du
tværte litt for lenge, som opptar deg mest ikke selve
opplevelsen av
de mange nivåene....
Dette
er ikke den forestillinga som tvinger deg til å skulle tro på
det
du ser.
Kanskje
dette er den forestillinga som handler om kjærlighet mellom
mennesker og godhet overbærenhet, og medfølelse..for det er
alt for
lite av det i denne verden.
Det
er ikke den forestillinga som når du kommer ut i foajen tenker
at du
aldri aldri, skal sette din fot inn i et teater igjen.
Det
er heller ikke den forestillinga som irriterer deg grenseløst
og du
vet ikke helt hvorfor og plutselig kommer du på at det er noe
annet
som irriterer deg, noe som vanskelig kan uttrykkes i ord...en
slags
demning som slår sprekker der det begynner å piple ut grønn
veske…og du innser at du er iferd med å bli bitter. Og er det
noe
som irriterer deg mest her i livet så er det bitre mennesker.
Fredrik Hannestad(VERK Produksjoner)
Fredrik Hannestad(VERK Produksjoner)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar